impendeo, ― ― 2 k.
1) valami mellett v. felett függ: saxum i. Tantalo, gladius i. cervicibus ejus.
2) gyakran átv. ért. valaki feje felett lebeg, fenyeget, előtte áll: omnes terrores ii. in illum; poena ei i.; vidit quid sibi impenderet; tantum sceleris i. a consulibus; *(színk.) tanta mala ii. me. Ter. Phorm. 1, 4, 2 (180).